Innbyggerne i «Gamle Utenforskapsby» er som de kyndige fjellguidene, sherpaene. De som gikk foran når forholdene ble krevende – både sosialt, faglig og personlig. Altså erfarne folk som hjalp felleskapet opp og fram – og som skaper broer mellom erfaring og framtid. Har vi virkelige råd til å ha samfunnets sherpaer på tribunen i samfunnet?

I «Gamle Utenforskapsby» er befolkningen mellom 55 og 66 år. Flesteparten av innbyggerne ønsker å jobbe og stå på for fullt i arbeidslivet lenger. Noen få av dem har ikke mulighet for å være i full jobb, men alle ønsker å bruke sine evner og erfaringer til noe matnyttig i samfunnet. «Gamle Utenforskapsby» har etter hvert fått et ufortjent dårlig omdømme; folk som bor der blir sett på som evneløse, late og giddelause. 

Denne historien er ikke sann. Det er bare tallene som stemmer. Sannheten er at folk i «Gamle Utenforskapsby», har arbeidserfaring og kunnskaper som trengs, og arbeidsvilje og ressurser som det er enormt behov for i samfunnet. Problemet er manglende kunnskap, holdninger og diskriminering i arbeidslivet. Det er hovedutfordring for at seniorkompetansen ikke blir tatt i bruk i Norge. Negativt for samfunnet som helhet og personlig belastende for dem det gjelder.

Viljen til å stå lenger i jobb er stor blant godt voksne yrkesaktive. Dette stemmer også bra med regjeringens ønske om at eldre arbeidstakere må jobbe lenger. Grunnen er at vi har større og får økende andel eldre innbyggere i Norge. Vi må utnytte ressursene til eldre arbeidstakere bedre.

Hovedutfordringen er holdninger i arbeidslivet. Når eldre og erfarne arbeidstakere mister jobben, spesielt etter fylte 55 år, sliter de med å komme i inn arbeidslivet igjen. Det er spesielt utfordrende når arbeidslinjen er selve grunnplanken i velferdsstaten vår.

Rundt 60 prosent av arbeidstakere over 60 år sier de ønsker å jobbe lenger enn pensjonsalderen, viser undersøkelser utført av Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Mange eldre arbeidstakere ønsker å fortsette i arbeid, spesielt dersom de kan få mer fleksible ordninger, som redusert arbeidstid, tilpassede oppgaver eller delvis pensjon. Potensialet er stort, men det krever endringer i både lovverk, arbeidsgiverpraksis og holdninger.

Utfordringen er antakelser om at voksne arbeidsfolk har redusert kapasitet. Det er manglende anerkjennelse av erfaringskompetanse, og mange føler seg derfor presset ut av arbeidsmarkedet.

Samtidig forteller arbeidsgiverne at det er stor mangel på arbeidskraft. Man skal heller ikke se lenge rundt seg i samfunnet for å innse at det faktisk er en del å ta tak i. Samfunnsøkonomisk er det heller ikke mange hindringer. I 2023 hadde norsk næringsliv et samlet driftsoverskudd på 2000 milliarder kroner. Felleskapet og staten flommer over av verdier mer enn noe annet land. Mulighetene ligger til rette for å løse utfordringen.

Tall fra SSB viser at vi har over 300.000 i yrkesaktiv alder over 55 år som ikke er i jobb eller andre aktiviteter. Av disse mottar under halvparten gradert eller full uføretrygd, men bare et fåtall er registrert arbeidsledige hos NAV. Vi har altså en gedigen reservebenk på det norske samfunnslaget som ingen vet av eller gjør noe med.

Blant yrkesaktive over 60 år og fram til pensjonsalder, er nærmere 50 prosent utenfor arbeidslivet, og det er stort avvik mellom hva folk ønsker og utnyttelse av denne arbeidskraftreserven. Noe må gjøres.

Sølvreservene – samtidens gull